En av dommene som blir avsagt i neste uke, gjelder en barnevernsak som ble klaget inn så langt tilbake som i 2016, kalt Bodnariu vs. Norway. Saken gjelder en beslutning om midlertidig akutt omsorgsovertakelse. Saken er avgjort i såkalt komité med tre dommere, og ikke i kammer med sju.
Det betyr at den etter domstolens syn reier spørsmål som allerede er avklart i praksis, og derfor ikke trenger like grundig behandling.
Arnfinn Bårdsen opplyste i et intervju med Rett24 i september at domstolen planla å gå over til å avgjøre de fleste, om ikke alle, de resterende barnevernsakene i komité. Dette fordi rettssetningene nå i hovedsak anses etablert, gjennom storkammerdommen Strand Lobben og en rekke kammeravgjørelser.
Ettersom alle de norske avgjørelsene er snekret over stort sett samme metodiske lest som den EMD allerede har kritisert, er det logisk å anta at de aller fleste av de snaut 30 resterende sakene vil ende med at Norge blir felt.
Mobil-beslag
En sak som derimot ikke blir avgjort i komité, er Saber vs. Norway. Dette er en sak som gjelder beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte.
Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. Oslo tingrett ville engasjere teknisk bistand utenfor politiet, men da protesterte påtalemyndigheten, som viste til at dette kunne føre til at bevis kunne bli ødelagt ved behandlingen av speilkopien.
Enden på visa ble at Borgarting ga påtalemyndigheten medhold, og skrev:
«Etter lagmannsrettens oppfatning har derfor tingretten i saken her med rette kommet til at påtalemyndigheten har kompetansen til å gjennomgå det beslaglagte materialet i speilkopien. Påtalemyndigheten må under dette arbeidet sortere ut materiale som kan være omfattet av beslagsforbud. Alt materiale som omfattes av slikt forbud må uten nærmere gjennomsyn leveres tilbake eller slettes. Materiale som det kan reises spørsmål om er undergitt beslagsforbud, må usett overleveres til tingretten for gjennomgang (...)»
Sabers anke til Høyesterett ble forkastet av ankeutvalget.
– Må hindre snoking
Sabers prosessfullmektig, John Chr. Elden, uttalte i fjor til Rett24 at problemstillingen etter hans syn oppsto da Høyesterett endret praksis.
– Høyesterett gjorde gjennomgang av telefonavlytting, der det ofte fremkommer advokatsamtaler, som et unntak fra forbudet mot at politiet kan gå gjennom advokatkommunikasjon. Deretter bruker de det samme unntaket til å begrunne en endring i gjennomgang av databeslag. Vi mener at en dommer som er uavhengig av politiet, må stå for slik gjennomgang og sletting, for å hindre snoking i advokatkorrespondanse, sa Elden.
Det er som kjent ikke helt uvanlig at eierne av beslaglagte telefoner og PCer har hatt jevnlig kontakt med forsvarere, og det enorme arbeidet med å sile ut slik kommunikasjon fra materialet har skapt mye hodebry for etterforskerne.
– At det ikke er teknisk mulig, er jo ikke vårt problem. Da må de lage et nytt system, for da har de et datasystem som ikke egner seg for dette. Reglene er helt klare, de skal ikke sitte med taushetsbelagt materiale, sa forsvarer Ingvild Boe Hornburg til Rett24 i april i fjor, i forbindelse med en annen, tilsvarende beslagsak.
Speilkopier av databærere er ikke som en innboks i Outlook, men snarere en enorm mengde rådata. Kopiene kan inneholde mye underliggende data som ikke alltid synes i et vanlig brukergrensesnitt, som for eksempel klokkeslett og geolokasjon.
Torsdag klokken 10 får vi høre hva EMD mener om saken.
